Vi skalv nok begge to i det vi svingte inn på dagens tredje og siste location. Det var i slutten av oktober og fjelltoppene i vakre og høstkledde Valldalen var dekket av nysnø. Solen glimtet sporadisk frem fra det tjukke skydekket og malte landskapet i magisk gull og oransje.
Er frieriet avslørt?
Vet hun?
Det var tidlig i 2021 at Fredrik inviterte meg med på det som skulle bli et helt magisk frieri til min søster, Sara. Vi konspirerte og planla, med skrekkblandet fryd. Å holde den minste ting hemmelig for Sara er ikke for pingler, for ikke å snakke om sin egen surpriseforlovelse! Hun er nemlig hinsides misstenksom og skeptisk. Hun ser usannheter som en kryptonittgrønn tåke som siver ut av kjeften på folk, og hun kan lukte frykten fra de som våger å holde hemmeligheter for henne. Vi kommunisere derfor kun på en "trygg linje" når Fredrik var i et helt annet fylke, og ved å møtes etter mørkets frembrudd på parkeringsplassen ved dagligvarebutikken.
Dette er altså helt sant.
Med dette som bakteppe kan du kanskje begynne å forestille deg spenningen og nervøsiteten under den nitti minutter lange bilturen til Valldalen, samt de nesten to timene før siste stopp på fjellet på vei opp mot Klovsetsætra hvor frieriet skulle finne sted. Sara trodde nemlig de var i Valldalen den dagen for å gjøre meg en kjempetjeneste ved å stille som modeller til freshe bilder til min nye hjemmeside. Som jo på en måte ikke var løgn, og sikkert grunnen til at vi ikke ble avslørt.
Øyeblikket rett før Fredrik frir til sin kjære 🖤
Jeg rigget meg til og sa kodeordet "It's a wrap". Hjertet holdt på å banke seg ut av brystkassen min, og Sara, iskald av hele seansen, slo armene sine rundt seg selv og begynte å gå mot meg. Hun var intetanende og litt fortumlet over at jeg fortsatte å fotografere.
Bak seg hadde Fredrik sunket ned på ett kne og pur magi utfoldet seg.
Solen brøyt gjennom. Det blåste opp knasende høstløv som hang gyllen i luften rundt oss, og vinden lagde musikk i tretoppene.
"...Babe?"
Hun snudde seg.
Hjertet mitt!
One big fat YES! Hun ante virkelig ingenting. Så lite ante hun, at de første irrasjonelle tankene som fór gjennom hodet hennes da hun såg Fredrik på ett kne var at det måtte være noe som jeg hadde stelt i stand for fotograferingen sin del, for å få autentiske bilder... Jeg glemmer aldri denne dagen. Hvilken ære å få bevitne og forevige en så stor begivenhet i noen sitt liv. Enda mer spesielt var det siden det var min egen lillesøster. Grin.
Comentários